Sierra Leone, verdens fattigste land. Fattigdommen er enorm, og de svakeste av de svake er barna uten foreldre. Alt for ofte utnyttet av voksne, overlatt til seg selv uten håp. Her fant familien Jensen fra Sandefjord sitt kall og startet My Home.
Familien Jensen startet My Home i 2008. Målet med My Home er å gi en trygg oppvekst for barn som ikke har en sjanse i livet uten hjelp. De skal få en trygg oppvekst og ha gode voksne omsorgspersoner til å ta vare på de. De skal få sunn mat, skolegang og kjærlighet.
Hvordan startet dere My Home?
– Det ble startet ved en tilfeldighet egentlig, jeg – Leif Arild var i Sierra Leone med noen venner for blant annet å se på et landbruksprosjekt vi kanskje skulle støtte etter krigen som hadde herjet i landet. Jeg hadde ikke en god følelse ved de som drev prosjektet, og var redd støtten ikke ville komme frem dit den skulle. Men fattigdommen og nøden jeg så gjorde stort inntrykk. Sierra Leone ligger langt bak andre Afrikanske land, mye på grunn av korrupsjon og et land som er merket av krig. Det hele begynte med at vi fant 10 barn uten foreldre, som ikke hadde noen sjanse i livet å overleve alene. Vi fikk leid et hus, og ansatte 3 lokale til å drive barnehjemmet. De samme ansatte har nå vært der siden oppstarten. Dette skaper en god trygghet for barna forteller Arild oss.
– I dag har vi 24 barn på barnehjemmet, og fem ansatte som alle bor på barnehjemmet. De er som en stor familie. Da de flyttet inn på My Home var barna underernærte, analfabeter, traumatiserte og uten håp. I dag er det 24 sunne barn og ungdommer, forbilder i nærmiljøet og mønsterelever på skolene sine forteller Arild.
Skolegang
Fortell om prosessen med My Home
– Vi har bygd My Home sakte med sikkert opp. Det har vært viktig for oss å ikke ta oss vann over hode, men at vi hele tiden har kontroll, og at de barna som bor på hjemmet blir godt ivaretatt. Det har vært viktig for oss å ha lokale ansatte som kan kulturen og «kodene» i landet. Vi er også opptatt av å bruke lokale håndverkere og leverandører. På den måten får de penger til sitt forbruk, og vi får «Goodwill» tilbake fra lokalsamfunnet. Barna er del av barna i gata, og vi har nok av den grunn sluppet unna misunnelse og vonde opplevelser fra lokalsamfunnet. I Sierra Leone har nesten ingen jobb. Så det er viktig å sysselsette de man kan forklarer Jensen. Det har vært gode opplevelser og tøffe opplevelser. Det er veldig tøft å måtte si nei til et barn. Vi må ta de svakeste av de svake som ikke har foreldre til å ta seg av de, det er de som trenger oss aller mest.
Hvordan er det med skole for barna i My Home?
– Alle barna på My Home går på skolen. De to eldste barna har nylig kommet inn på universitetet og gjør det godt der, det er en utrolig stor glede for oss. Vi følger barna helt ut utdannelsen, slik at vi vet de kan stå på egne ben og forsørge seg selv. Barna trives godt på skolen. Vi har måtte bytte skole en gang da noen av lærerne fikk med seg at de bodde på barnehjem. Da begynte de å true barna med at om ikke vi sendte penger med på skolen, ville de bli slått. Barna hadde selvsagt ikke med penger på skolen, da de ikke hadde noen penger, og ble slått. Da byttet vi skole med en gang, og sørger for at det ikke kommer frem at det er noen «hvite» som driver barnehjemmet. Jeg feks, drar ikke og besøker skolen lenger. Det er tryggest slik.
Hvordan samler dere inn penger til drift?
– Vi er en familie på tre, Kona Petal Anne, meg og dattera vår som også elsker barna på barnehjemmet. Det er blitt et livsprosjekt for oss alle tre. Vi panter flasker, flaskene får vi fra venner og bekjente. Vi er takknemlige for alle som leverer flasker til oss, så vi kan pante og bruke til prosjektet vårt. Det koster ca 300.000 pr år å drifte My Home. Pengene går til husleie, mat, strøm, generator, skolegang, medisinsk oppfølging, transport, lønn til ansatte og andre lokale kostnader. Vi har vanlige jobber og driver My Home på frivillig basis. Alle innsamlede midler går til My Home. Vi er alltid glade for støtten vi får sier Leif Arild med begeistring.
Hva driver dere til å gjøre en så stor innsats på frivillig basis – år etter år?
– Det som driver oss er å komme ned og se hvor godt de har det. Det er så stort, og kan ikke forklares. Å se et barn gå fra å være stille og redd, underernært og syk, til å vokse seg frisk, se gleden i øynene, og tryggheten. Det er alt vi trenger, sier en tydelig rørt Jensen.
Hvorfor tror dere det har gått så bra med prosjektet deres?
– Det er ingen trylleformel. Men det har vært viktig for oss at vi bor i Norge. På denne måten kan vi samle inn penger ved selv å jobbe, og ved innsamlede midler, drive barnehjemmet. Det har også vært viktig for oss å ha lokale ansatte som kan kulturen der nede. Alle de ansatte er de samme som vi ansatte for snart 10 år siden, noe som gir barna en unik trygghet og stabilitet. Vi har nok blitt ganske gode på å si nei, og stiller strenge krav. En må være litt «tykkhudet» for å drive et barnehjem i verdens fattigste land, et land gjennomsyret av korrupsjon forteller Leif Arild. Vi var veldig sterke i uttalelsen i begynnelsen og slo oss på brystet og sa at vi aldri skulle betale en krone i korrupsjon. Korrupsjon går igjen i alle instanser i landet, så noen saker har vi måtte bite i oss. En gang kom Helse og Sosial Departementet på besøk for å godkjenne videre drift av barnehjemmet. Vi fikk beskjed om at alt var på stell, men at vi kun fikk det godkjent om vi fylte opp tanken på bilen deres. Ellers ville de legge ned barnehjemmet. Vi skjønte at det var noe de ville gjort, så der måtte vi fylle opp tanken, forteller Leif Arild lettere oppgitt. Men alt i alt har det gått så bra, vi har nok hatt flaks og med tanke på alt som kunne skjedd. Barna er trygge og vokser seg sterke og glade. Det betyr alt for oss.
Harmonie sin støtte
Harmonie fikk inn en søknad fra bekjente av Leif Arild og Petel Anne. Et utdrag fra søknaden var slik:
Om noen ønsker å bidra med flasker eller støtte til My Home, kan de kontaktes på telefon 958 08 930 eller på post@maao.no
